Ingen går 8c i Oslo!

Betyr det at Osloklatringen(-klatreren) ikke har utviklet seg siden Reimers gikk Pump Fiction midt på 90-tallet? Denne påstås til og med å være soft.. Altså har det ikke nivået på klatringen i Oslo utviklet seg siden Hustad gikk Maraton i 1988. Det er 22 år siden! Riktignok var det tidlig i internasjonal målestokk, men likevel er det en ganske absurd påstand! Bredden har økt. Vi har sluttet å telle hvor mange som har gått 8b, men de aller beste har altså ikke blitt bedre på de årene?

Mulige forklaringer på fenomenet:
- Ingen i Oslo er gode nok til å gå 8c.
- Ingen i Oslo tør å sette en rute i 8c.
- De som er gode nok går ikke nye ruter.
- Oslo har ingen 8c'er. Og kan aldri få det på grunn av klatringens natur.

Ja, klatringen i Oslo er forholdsavhengig.
Men man bør kanskje akseptere at man graderer etter suboptimale forhold i og med at forholdene er optimale så forferdelig sjelden. Man kan alltid si at det kan hende at det er lettere med bedre forhold.

Ja, klatringen i Oslo er teknisk.
Men vi er j*** gode på teknisk tisseltasselklatring i vertikalt terreng. Det er jo ikke sånn at internasjonale storheter har kommet hit og briljert og ledd av hvor latterlig lette rutene våre er?

Ja, man kan alltid finne en annen rute å sammenligne med som er hardere/like hard. Hvis Rekyl er målestokken har det vel ikke blitt gått hardere ruter enn 8a i Oslo?
Hvis alle andre grader i Oslo stemmer må jo Pump være soft. Eller kan det tenkes at Pump har riktig grad og at alt annet er hardt?

Konsekvensen av en så konservativ graderingskultur er at de eneste som er ute og går ruter er gamle avdankete klatrere som ikke har noe å tape. Hvor inspirerende er det for en ung og fremadstormende klatrer som hevder seg i internasjonale konkurranser og sighter 8a i utlandet å henge i dagesvis (på topptau) og øve inn samme grad i Oslo. Resultatet er en ond sirkel der utviklingen helt og fullstendig stopper opp.

Eller så kan det hende vi er svake og dårlige, men ganske tøffe når vi går våre latterlig lette ruter, på et minimum av bolter, etter å ha øvd dem inn i årevis på topptau, den ene dagen i året hvor temperaturen er rett, vinden kommer fra riktig kant og lykken står den heldige bi...