Forestill deg at du kommer til Lier på en to-ukers ferie, med føreren i hånda, innstilt på å prøve å sighte 8a-8a+. Det har du gjort flere ganger på kalkstein, både bratt og mindre bratt, men nå ønsker du å bredde din onsight-portfolio med tilsvarende ruter på granitt. Det er en kjølig sommer med en god del vind og det synes å ha vært et riktig valg å ha dra nordover.
Du går noen av de lettere rutene, men Willy Røgeberg må du snu på og du greier ikke å sighte Creme Brulée. Du klarer "Piknik med døden" i tredje forsøk. Buldring er ikke din sterke side og du var ikke her for å klatre bratt, men i og med at du ikke engang greier å dogge noen av de andre rutene i ditt gradsjikt (der du kommer fra er topptau utelukkende assosiert med headpointing på minimalt sikrede ruter i Peak, og lapsing på hjemmecragget) prøver du denne mindre tiltalende obskuriteten og finner i og for seg ut at den er bedre enn den ser ut.
Spørsmålet er om du vil anse det for å være en inspirerende og vellykket ferie, og komme hjem og skryte av den fantastiske klatringen. Eller ville du for lenge siden ha dratt hjem med halen mellom bena? Og planlagt neste ferie i Spania..
torsdag 26. august 2010
Abonner på:
Kommentarer (Atom)