For å få anledning til å komme i gang med noen riktig sure oppstøt, kan vi begynne med å oppsummere innesesongen.

Den ble tilbragt inne på Klatreverket. Som dessverre nesten er i en monopolsituasjon i hovedstaden. (Hvor er konkurransen? Får Vulkan bygd ut? Er det andre som går med planer? Hva med Vestkanten, nå som Møt Veggen legger ned?) Det er tur at man har gira krefter til å yte en innsats. Ellers hadde ikke mye blitt skrudd. Men hvor lenge kan det holde på? Vi ser stadig at folk slutter og finner seg annet å gjøre. For oss autister som elsker rutiner og faste rammer kan det jo sees som en fordel, men det hadde vært hyggelig å få nye ruter litt oftere. Og på buldrefronten er det enda verre. Imbesile idioter skrur elendige buldre som er dårlig merket, mens teipen fra gamle buldre skaper ytterligere forvirring. Heldigvis fikk vi moonboard i vinter. Her i en krok (unødvendig trang; gi oss en halvmeter til veggen på venstre side! Det er da nok plass å ta av?) fikk vi utvidet vår horisont og kommet oss ut i verden.

Jeg skal ikke ha sesongkort på Verket neste år! ...trur eg...