Betyr det at Osloklatringen(-klatreren) ikke har utviklet seg siden Reimers gikk Pump Fiction midt på 90-tallet? Denne påstås til og med å være soft.. Altså har det ikke nivået på klatringen i Oslo utviklet seg siden Hustad gikk Maraton i 1988. Det er 22 år siden! Riktignok var det tidlig i internasjonal målestokk, men likevel er det en ganske absurd påstand! Bredden har økt. Vi har sluttet å telle hvor mange som har gått 8b, men de aller beste har altså ikke blitt bedre på de årene?
Mulige forklaringer på fenomenet:
- Ingen i Oslo er gode nok til å gå 8c.
- Ingen i Oslo tør å sette en rute i 8c.
- De som er gode nok går ikke nye ruter.
- Oslo har ingen 8c'er. Og kan aldri få det på grunn av klatringens natur.
Ja, klatringen i Oslo er forholdsavhengig.
Men man bør kanskje akseptere at man graderer etter suboptimale forhold i og med at forholdene er optimale så forferdelig sjelden. Man kan alltid si at det kan hende at det er lettere med bedre forhold.
Ja, klatringen i Oslo er teknisk.
Men vi er j*** gode på teknisk tisseltasselklatring i vertikalt terreng. Det er jo ikke sånn at internasjonale storheter har kommet hit og briljert og ledd av hvor latterlig lette rutene våre er?
Ja, man kan alltid finne en annen rute å sammenligne med som er hardere/like hard. Hvis Rekyl er målestokken har det vel ikke blitt gått hardere ruter enn 8a i Oslo?
Hvis alle andre grader i Oslo stemmer må jo Pump være soft. Eller kan det tenkes at Pump har riktig grad og at alt annet er hardt?
Konsekvensen av en så konservativ graderingskultur er at de eneste som er ute og går ruter er gamle avdankete klatrere som ikke har noe å tape. Hvor inspirerende er det for en ung og fremadstormende klatrer som hevder seg i internasjonale konkurranser og sighter 8a i utlandet å henge i dagesvis (på topptau) og øve inn samme grad i Oslo. Resultatet er en ond sirkel der utviklingen helt og fullstendig stopper opp.
Eller så kan det hende vi er svake og dårlige, men ganske tøffe når vi går våre latterlig lette ruter, på et minimum av bolter, etter å ha øvd dem inn i årevis på topptau, den ene dagen i året hvor temperaturen er rett, vinden kommer fra riktig kant og lykken står den heldige bi...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
SVAR:
SvarSlett1) Feil
2) Feil – hvorfor skulle det være skummelt?
3) Stemmer
4) Feil (iallefall om man ser på den utvidete Oslo-regionen)
MEN: hvorfor er det så viktig å ha akkurat den graden på CV'en? For noen år siden var det jo 8a-feber. Alle måtte gå den graden. Rutene i Sverige ble prefabrikert etter ønsket om flest mulig softe 8a-ruter. Ble man egentlig noe lykkeligere av det?
OG: spennet innefor én grad kan være ganske stort. Ouish-forlengelsen er jo som å klatre to-tre Pump Fiction på rad. Men er det 8c? Nei. (Hovedsakelig fordi Hvarnesfolket da ikke ville hatt noen motivasjon for å gå forlengelsen av forlengelsen.)
OG: Magnus har jo fjernet behovet for å jobbe i 100 dager med én rute for den nasjonale stolthetens skyld.
Utviklingen har, som du sier, neppe stagnert totalt, men ungdommen vektlegger kanskje heller å gå ting fort fremfor å jobbe i det uendelige på ett prosjekt. 80-tallets red-pointpsykose virker jo temmelig fjern idag? Overlat det til svenskene.
PS. Skal gå et par til høsten!
nei, det er ikke noe mål å ha den graden på cv'en. det er mye viktigere å gå et spekter av ruter på, være etablert på, vite at man kan gå graden (i prinsippet hvorsomhelst) heller enn å gå DEN hardeste.
SvarSlettdet er motivasjon nok å gå linjen, ikke graden (det er ihvertfall det jeg innbiller meg, så må jeg innrømme at graden kan gi ekstra motivasjon)
MEN: problemet er at det virker hemmende på utviklingen og aktiviteten ute, og det er synd!
hadde det ikke vært flere som hadde prøvd ouish forlengelse hvis den stod i 8c? er ikke det et mål i seg sel, særlig for førstebestiger?
det skal heller ikke være nødvendig for de beste i norge (også med unntak av magnus) å jobbe "i det uendelige" for å gå 8c!
Hardt gradert... Kidsa går 8a+ på Hell som tidligere stod i 8b, og som trønderne pleide å jobbe på i årevis før det resulterte i ankerklipp - og de går det på en helg. Og de melder det inn som soft 8a+. Jeg ser mao ikke helt at det går mot oppmyking av gradene i så henseende...
SvarSlettDet har vel mer med type klatring å gjøre. Med inneveggenes utvikling og mye buldring, er mange fysisk bedre enn før. Du ser det internasjonalt også; Hvor mange går 8c'ene i Schleier Wasserfall kontra Rodellar/Margalef etc? Fysikken er lettere å gradere enn teknikken..det kan vel være grunnen til at Pump føles soft og Trekkoppfuglen hard? Og Pump er ikke 8b+...
SvarSlettPå den vertikale tisseltasselklatringen er det mye mindre marginer enn på de bratte, fysiske rutene. Det er kort avstand mellom 8b og "umulig", så det er vanskelig å finne en rute som legger seg på 8c. Forholdene er avgjørende, og graden bør settes ut i fra gode forhold. Hadde Per gått Maraton i sol og 25+ og satt den i 8c er det vel sannsynlig at den hadde blitt nedgradert i desemberforhold?!
At det ikke er 8c i Oslo skyldes ikke at det er for hardt gradert, det er ingen ruter jeg har prøvd som kan kvalifisere til det (men har ikke prøvd f.eks Draumkvedet..) UFO var hardere enn alle ruter jeg har prøvd i inn- og utland, og den regnes nok ikke for å være en hard 8c. Det kommer sikkert 8c'er på Hvarnes, men da må de kidsa som gidder å ta turen dit for å prosjektere dem gjøre det. Dersom det er demotiverende for de unge håpefulle å måtte jobbe mer med en rute enn en annen på samme grad grunnet ulik karakter på ruta er det de som bør endre innstilling, ikke endre graden på den vanskeligste!
Rutene i Oslo står i bra samsvar til hverandre (av de jeg har prøvd), hvilket jeg synes er viktigst. Karaktermessig kan de ikke samsvare med f.eks Margalef. Kanskje er de ikke hardere, bare vanskeligere å gå?
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettvanskeligere å gå? betyr ikke det at de bør ha en høyere grad? nettopp mitt poeng: vi graderer ikke bare hardt men også vanskelig. (det heter vanskelighetsgrad, ikke hardhetsgrad)
SvarSlett